Da Julenissen gråt, en liten julehistorie

Da Julenissen gråt

Kom igjen mage!

Jeg løsner beltet og knepper opp den øverste knappen i buksa for å gi magen litt mer spillerom. Blikket er festet på de to gjenværende ribbeplatene med sprø svor som Lena traff blink med i år; ikke skal jeg være den som lar en perfekt ribbe gå til spille. Kun to små plater igjen før jeg kan kapitulere i sofaen mens jeg venter på at maten synker og gir rom for riskremfinalen.

«Forsiktig nå Jens, du vet du får vondt i magen» Lena sitter i sin Rudolfgenser og smiler og ler, penere enn noensinne.

«App app app, denne skal til pers, jeg skal overvinne denne ribba!» Jeg tar en ny bit av ribbesvoret og merker den møter motstand i halsen, men ikke verre enn at jeg løser det med litt julebrus.

«Pappa, kan jeg gå fra?» Før jeg rekker å svare er Sigurd halvveis over stuegulvet på vei mot juletreet og pakkene. Den lille røde tøy-dusken som skal etterligne Rudolfs nese på genseren spretter opp og ned; 8 år i romjula, det er toppen av lykke. Jeg minnes følelsen jeg selv hadde som 8 åring i romjul.

«Jeg stikker på rommet » sier Linn, familiens eneste medlem uten Rudolfgenser fordi den ser «helt dust ut»  subber opp trappen til rommet sitt.

Bare jeg og Lena sitter igjen ved spisestuebordet og jeg lager ordene jeg elsker deg med munnen. Hun smiler og sender over et smellkyss.

#

Etter en alt for kort halvtime i sofaen tar jeg opp telefonen og holder den mot øret. Jeg sørger for at Sigurd hører meg.

«Ja, det er Jens, mm… HÆ!? ok, jeg kommer ned nå!» Sigurd snur seg fra Legoen og ser på meg, mission accomplished!

«Det var NOKAS, alarmen har gått i butikken. Jeg må ned og låse opp for vekterne. Jeg skal skyndte meg tilbake»

«Men hva med pakkene og Julenissen» Sigurd ser på meg med store forventningsfulle øyne; fulle av forhåpninger og lengsel etter å løsrive gavene fra gavepapiret.

«Hvis han kommer får du hilse fra meg, jeg skal kjappe meg tilbake, ok?»

«ok»

#

Jeg synes denne delen er kjip. Jeg vil heller være hjemme med familien min fremfor å juge på meg en alarm og kjøre ned til senteret for å forvandle meg til julenissen. Men Sigurds forventninger er soleklare, så nisse må det bli.

«Jeg må stikker på jobben en tur Linn, kommer snart tilbake» Jeg lener meg over rekkverket og roper opp til Linn, usikker på om hun i det hele tatt hører meg.

Lena kommer og gir meg et kyss og en klem og jeg kjenner nesen til Rudolf stikke ubehagelig inn i min stappfulle mage.

«Har du alt du trenger» hvisker hun inn i øret mitt

«Ja» sier jeg og håper da inderlig det. Jeg kjenner angsten komme snikende, hvorfor måtte hun spørre?

Jeg går til garasjen, setter meg i bilen og kjører de 5 minuttene det tar ned til senteret der jeg har gjemt striesekken med gaver og nissedrakt. Jeg har gledet meg i flere uker til å se ansiktene deres når de pakker opp gavene.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor mange  sjåfører med hvitt skjegg og rød drakt jeg møter på den korte turen ned til senteret. Det smiles og hilses, en god-stemning i trafikken som kun er forbeholdt julaften.

Jeg tar sjansen på å parkere på handikap plassen som er rett foran butikken min da jeg regner med at parkeringsvaktene sitter å tvinger i seg julematen nå. Eller?

#

Akkurat i det jeg tar i butikkdøren hører jeg et hest «God Jul» bak meg.

Med hjertet i halsen snur jeg meg rundt og halvveis forventer å se en pistolmunning med en finlandshette i bakgrunnen. Jeg ser ingen. Har jeg begynt å høre syner også nå da? Jeg senker blikket i det jeg  snur meg tilbake mot døren og ser at Geir-Tommy med bindestrek, en lokal uteligger og alkoholiker sitter på sin faste plass foran senteret.

Han presenterer seg alltid med Geir-Tommy med bindestrek, antageligvis for å forsikre seg om at begge navnene benyttes, noe som også har smittet over på folkemunne.

Jeg lurer på å spørre hvorfor han sitter her på julekvelden når senteret er stengt før jeg kommer på at dette er mer enn bare en tigge plass. Det er hjemmet hans. Jeg ser også at han har pyntet seg for anledningen med en skitten rød nisselue på hodet, en mørkeblå boblejakke, noen kraftige vinter sko og en møkkete dongeribukse. Godt tullet rundt halsen, bak hans store hvite skjegg, ser jeg et av de oransje skjerfene til Kirkens bymisjon.

«God Jul ja» sier jeg, snur meg tilbake til døren og begynner å taste inn koden. Jeg åpner opp døren men stopper halvveis. Jeg vet ikke hvorfor jeg stopper, det er nesten som om noen, eller noe, tar over kroppen min. Jeg er den typen som ser en annen vei eller later som om jeg er opptatt med telefonen når jeg går forbi tiggere på gata.

Jeg snur meg tilbake mot Geir-Tommy med bindestrek.

«Du Geir-Tommy?»

#

Med en gang jeg har ringt på døren hører jeg skrittene til Sigurd og jeg gleder meg til å se uttrykket hans.

«Pappa?..hva?… hvor..? Har du sett Julenissen?»

«Hva? er du ikke fornøyd med å se faren din lenger nå da, er jeg liksom ikke like bra som nissen?» Jeg smiler og rufser til håret hans i det jeg går inn.

«Joda, men har du sett nissen eller?»

«Nei,  jeg så ingen nisse» lyver jeg og setter meg i sofaen ved siden av Lena som kikker på meg med et gravende blikk.

«glemte du noe?» hvisker hun og jeg rister på hodet mens jeg smiler lurt uten å utdype, til hennes uutgrunnelige irritasjon.

Jeg hører tenåringssubbing i trappen før ansiktet til Linn runder hjørnet.

«Skjer’a? har nissen vært her?» hun kikker på meg og slår ut med hendene. Jeg antar det fremdeles er et snev av spenning og forventning bak den harde tenårings fasaden.

«nope! null nisse»

#

Jeg kikker på klokka og ser at det har gått 5 minutter siden jeg kom inn. Jeg avtalte med Geir-Tommy med bindestrek at han skulle komme etter 5 minutter…Først da går det opp for meg at jeg har satt igjen en tigger i bilen med nøkkelen i tenninga og med en striesekk i fanget med verdier for over 12 000 kroner?

Jeg merker at pannen begynner å lekke kraftig, og Lena, som selvfølgelig får med seg alt, ikke engang angsten kan jeg ha for meg selv, lener seg mot meg

«Går det bra?» hvisker hun bekymret

«Jaja går bra» sier jeg, men panikken tar overhånd og jeg reiser meg og begynner på hurtig gange i ekte Trond Nymark stil. I det jeg skal til å ta i dør klinka ringer det på og jeg tar en 180 graders sving inn på soverommet akkurat i det Sigurd kommer driftende på sokkelesten rundt dørkarmen,kun centimeter unna at han tar med seg juletreet.

Sigurd åpner døren og fra soverommet ser jeg Geir-Tommy stå med overdreven knekk i ryggen, ny nisselue som er litt mindre skitten enn den han hadde på seg tidligere, drakten min som han har stappet en pute under og sitt naturlige skjegg. Jeg er overrasket over hvor bra nisse han er.

«ho Ho HO!»

Julenissen og Sigurd kommer hånd i hånd inn i stuen og jeg tar frem en spisestuestol som jeg setter ved siden av juletreet. I det han setter seg ned kjenner jeg dunsten av fyll og Lena som står på andre siden har tydeligvis kjent det samme for hun sender meg et «hva fa…Jens?» blikk.

Jeg smiler, nikker og håper inderlig hun spiller med.

#

Geir-Tommy med bindestrek overgår alle mine forventninger som julenisse og jeg merker jeg er stolt over denne uteliggeren jeg ikke kjenner annet enn navnet til.

Sigurd, Linn og Lena blir mildt sagt overrasket når de åpner hver sin Ipad, akkurat den reaksjonen jeg ønsket. Lena gikk fra å være skeptisk til den alkoholiserte nissen til begeistret over sin nye Ipad og jeg kan endelig slappe av. Jeg er glad for at jeg tok sjansen med Geir-Tommy.

«Pappa, kan jeg sitte på fanget til nissen?» Sigurd drar meg i skjorteermet.

«Du får spørre selv da»

«Jeg tør ikke, kan ikke du, værsåsnill!» Jeg ser på Sigurd og smiler

«Gei…Julenissen, kan Sigurd sitte på fanget ditt?»

«Selvfølgelig ho ho!» Sier han mens han strekker ut hendene og før jeg rekker å blunke er allerede Sigurd på fanget og ser utforskende på nissen. Det ser ikke ut som om  Sigurd bryr seg om lukten der han sitter å drar i skjegget for å sjekke om det er ekte, kanskje han tror det er sånn julenissen skal lukte.

Når Sigurd endelig har klatret ned fra nissen og begynt å leke med Legoen han fikk av bestemoren, reiser jeg meg og henter en rødvinsflaske fra barskapet.

«Nei, nå må nok nissen komme seg videre, han har mange barn å besøke vet dere. Han kan jo ikke sitte her hele dagen. Ikke sant nissefar?»

«Ho ho, det er sant, mange barn jeg skal besøke i dag»

Plutselig er Sigurd på fanget til nissen igjen med et godt tak rundt halsen.

«Ikke gå, ikke gå!!»

Jeg bøyer meg ned for å løsrive Sigurd da jeg ser det; en enslig tåre renner nedover det furete kinnet til julenissen, en tåre fylt med mer trist historie enn noen skal behøve å oppleve. Jeg kjenner det snører seg i halsen i det jeg avleverer Sigurd til Lene.

Jeg overrekker nissen rødvinsflasken som han gladelig tar imot og følger ham ut døren. Jeg hvisker  at han skal sette seg i bilen og at jeg kommer rett bak.

Tilbake på senteret blir han med meg inn i butikken for å skifte av seg juledrakten. Jeg gir ham  en tusenlapp og takker for hjelpen, han er smiler og bukker pent, men øynene viser noe helt annet enn glede.

Klumpen i halsen er tilbake

#

Det ligger pakkepapir over hele gulvet etter at Sigurd og Linn har gått til angrep på pakkene mens jeg var borte. Til min begeistring ser jeg at riskremen er satt frem. Jeg elsker riskrem men spiser det bare en gang i året. Jeg har gledet meg ett år til dette; riskrem, kaffe og familie, for meg er det jul.

Jeg ser på Lena som sitter å smiler så søtt i sin julegenser. ved siden av sitter, til vår felles overraskelse også Linn med sin egen Rudolfgenser. Julen er virkelig magisk.

Sigurd sitter utålmodig å pirker i riskremen ved siden av meg, han har tydeligvis ikke lyst til å sitte å spise risgrøt når stuegulvet bugner over av nye leker. Jeg dulter borti ham og sier at han kan gå å leke hvis han vil.

Jeg tenker på hvor heldige vi er som kan sitte sammen i varmen, spise oss mette, drikke godt drikke og gi hverandre gaver.

Jeg tar frem vinflasken og fyller opp glasset mitt og glasset ved siden av.

Geir-Tommy smiler med alle sine 4 tenner og spør pent om han istedet kan få et glass til med julebrus.

Jeg smiler. Dette har vært min beste jul noensinne takket være familien min og tilfeldighetene som gjorde at vi fikk en ekstra gjest, min nye venn Geir-Tommy

 

God Jul alle sammen, ta vare på hverandre, andre og dere selv!

Hilsen

Geir- Tommy

en liten juleselfie:)

juleselfie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s