Bokreisen

Hei. Lenge siden sist!

Denne bloggen skriver jeg primært for egen del. Min lille offentlige dagbok. Sånn at jeg i ettertiden kan se tilbake på den humpete reisen frem til en publisert bok. Men jeg skriver den også til deg. Du som er i den eksklusive gruppen av lesere som er oppriktig interessert i hvordan det går med Elliot og hans engler. Hei kjære! Hei Mamma! Søs! Brorsan! Pappa! Hvis du ikke er en del av denne håndfulle gruppen (les: familie) så gleder det meg at du også vil følge min reise.

Fra nå av vil jeg skrive ukentlige oppdateringer på prosessen min frem mot en ferdig publisert bok. Men la oss starte med starten, eller slutten, eller ja.. du skjønner snart hvorfor jeg nøler litt.

Jeg kommer til å begynne denne bloggen med en ferdig skrevet bok. Elliots engler: sofienbergmysteriet. Første boken jeg har fulgt hele veien gjennom fem revisjoner (omskrivninger) og helt frem til postkassene hos de største forlagene i Norge. Min stolthet. Resultatet av fire år med intensiv skrivning.

Før jeg fortsetter. Mange lurer på hvor ofte jeg skriver. Det svaret er enkelt, jeg skriver hver dag. Før jeg drar på jobb, og på kvelden når ungen har lagt seg (selv om det virker som om hun aldri legger seg lenger). Det å skrive er en egosentrisk jobb/interesse. Jeg prøver derfor å ta hensyn til det trauste som skjer rundt oss hver eneste dag, livet, og de som er viktigst for meg, familien. Mine viktigste støttespillere. Det er nok ikke bare lett å være gift med en som skriver…

Men det var en digresjon.. tilbake til forlagene. Høy på meg selv fant jeg ut hvem som var Norges største og mest anerkjente forlag. Jeg bestemte meg for å sende inn til tre stykk.

  1. Aschehougs forlag
  2. Gyldendal forlag
  3. Capitana forlag.

# Den følelsen når jeg trykte på send den 26.oktober i fjor (ett av forlagene ville ha manuskriptet levert i papirformat, Gyldendal, de fikk det en uke senere), og # den følelsen når jeg fikk dette autosvaret:

Kjære forfatter,

Vi bekrefter herved at vi har mottatt ditt manus. Det vil bli vurdert for alle tre forlag i vår forlagsgruppe.

Behandlingstiden hos oss er opp til 10-12 uker.

Takk for at du valgte å la oss få se manuset ditt.

Med vennlig hilsen,

Pilar Forlag, Capitana Forlag & Armada Forlag.

Ja. Jeg la på understrek og fet skrift til kjære forfatter. Men du skulle sett hvor glad jeg var da jeg fikk det autosvaret. Jeg har aldri vært så glad for et autosvar noen gang. Det er rart å tenke på at det er ni måneder siden. En ni måneder lang oppoverbakke. Ni viktige måneder. Ni måneder som jeg ikke ville vært foruten.

Alle forlagene lovte ca. den samme behandlingstiden, og etter åtte uker fikk jeg det første brevet. Det kom fra Aschehougs, her innrammet:

Aschehougs avslag

Det overrasket meg hvor lite skuffet jeg var. Jeg var nesten litt stolt. Enhver forfatter må jo gå igjennom denne prosessen. Men jeg mistenker også at det var litt fordi det fremdeles var håp. Gyldendal og Capitana hadde enda ikke svart.

Jeg setter tilbakemeldinger fra forlag inn i fire nivåer, fra verst til best:

  1. avslag på grått papir (se bilde over).
  2. avslag, men med en uttalelse om at det er potensiale.
  3. konsulentuttalelse (her har de brukt tid og ressurser på å se igjennom manuskriptet).
  4. antatt manuskript. Seier!

Jeg trodde, og håpte, at jeg iallfall ville få noen nivå 2 tilbakemeldinger. Men da Gyldendals tilbakemelding kom med samme standardtekst som Aschehougs gikk luften litt ut av meg. Fremdeles var det en igjen, det siste håpet, den første jeg sendte manuset til. Min favoritt. Capitana. Stordalens forlag, det nye og det freshe.

Jul kom, og jeg hadde fremdeles ikke hørt noe fra Capitana. Men Jeg hadde fremdeles håp, kanskje det var et godt tegn at de brukte så lang tid?

Nytt år, og januar gikk mot slutten. Jeg var godt i gang med bok nummer to, Elliots engler: Bøssebanden. På dette tidspunktet hadde jeg akseptert at det nok ikke ble noe forlagsutgivelse av Sofienbergmysteriet. Det var på tide å tenke neste skritt, selvpublisering.

Jeg har vært interessert i selvpublisering lenge. Det var også derfor jeg bare sendte inn til de tre største forlagene. Jeg ville prøve manuset mot tre giganter, og hvis det ikke gikk. Da skulle jeg publisere selv. Det er mange fordeler med indiepublisering, men det er for en annen bloggpost.

Jeg engasjerte illustratør til å lage et bilde jeg kunne ha på forsiden av boken. Jeg var fornøyd med resultatet, det kostet meg bare 2000 kroner (+ rettigheter til bilder som brukes som grunnlag for illustrasjonene)

illustrasjon_ElliotsEngler

Bilde av Elliot og hans engler

Jeg var ivrig. Jeg var klar, men fremdeles jobbet jeg så intenst med bøssebanden at jeg ikke hadde tid til å gjøre så mye mer med Sofienbergmysteriet. Tid eller penger. Denne våren har jeg deltatt i verdensmesterskap i tannlegekostnader, og vet du hva? Jeg vant!

I det momentet jeg var ferdig med første utkast av Bøssebanden var det allerede min favoritt årstid ute, vår. Jeg var fornøyd med å ha skrevet nok et utkast til en bok, trodde jeg hadde klart å skrive en spennende bok. Det var bare fire dager til bursdagen min. På dagen et halvt år etter at jeg sendte inn manuskriptet. Den 26.april. Fikk jeg endelig svar fra Capitana forlag.

Kjære Tommy Ueland,

forlaget vårt gir dessverre ikke ut barnebøker, og vi har derfor ikke ansatt noen redaktør på dette feltet.

Vi ønsker deg lykke til videre med prosjektet!

Med vennlig hilsen
Capitana forlag

?? Etterfulgt av !! Så slo jeg dem sammen til en bukett av !?!?!?!?! Før jeg fulgte på med tegneserietegnene !%&&###»!»&/¤#»#»#. Det er det nærmeste jeg kommer å beskrive mine følelser da jeg mottok denne e-posten.  Her har jeg brukt fire år på å skrive en historie. Jeg sender det inn til et profesjonelt forlag, så nakent og sårbart som jeg noen gang har vært. Også har de ikke leste mer enn overskriften! Barnebok? Og det brukte de et halvt år på.

Dette har allerede blitt en så lang historie at jeg nærmer meg novellelengde, så jeg tror jeg stopper her. For denne gang.

Hva skjer når jeg endelig får en profesjonell redaktør til å se på manuskriptet til Elliots engler: Sofienbergmysteriet?

(Hør nå for deg Knut Lystad i brødrene dal)

Følg med i neste episode av bokreisen!

Tommy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s