Han var vant til det, på en måte. Elliot trengte ikke se for å vite at noen stirret på ham.
Han lurte ofte på hvordan det var mulig; om det var en superheltevne forbeholdt funksjonshemmede, eller om det var noe alle merket. Han håpet sistnevnte, hvis ikke hadde han verdens dølleste superheltevne.
Elliot forsto godt hvorfor folk glodde, han gjorde det selv. Flere ganger hadde han tatt seg selv i å glo på andre med funksjonshemning, kun fordi de skilte seg ut i mengden av såkalte normale mennesker. En definisjon Elliot ikke likte, for hva var normalt? Hvis det var øyenfarge, hodefasong, hendenes størrelse, empati eller logisk evne anså han seg selv som relativt normal.
Dette er åpninglinjene fra det originale manuset, der vi for første gang møter Elliot når han er på vei til bestefaren på eldresenteret. Dette er en av de ytterst få scenene som får være med over i den nye versjonen uten store endringer.
Jeg lovte å si litt om grepene jeg har gjort med antagonisten i «nye Elliots engler». Jeg har valgt å skrive inn antagonisten ved hjelp av første person presens (nåtid), i en historie som primært skrives i tredje person preteritum(fortid). Dette fordi jeg synes det er gøy å leke med språket, men enda viktigere synes jeg det gir en sterkere og mer umiddelbar innlevelse.
I denne historien ønsker jeg at dere skal føle antagonisten, være der i rommet sammen med hen. Greit med nye ord som hen for da slipper jeg å skrive antagonisten eller han/henne hele tiden for å unngå spoilere.
Scenene med antagonisten vil jeg strø relativt sparsommelig utover historien, men allikevel såpass hyppig at hen aldri er langt unna.
Når du leser vil du ikke nødvendigvis vite hvor i tidslinjen antagonisten er, det er et bevisst valg for å gi historien noe ekstra. Men du vet, og jeg vet, at på et eller annet tidspunkt så krysser Elliot og antagonisten den samme linja.
Jeg må si at av alle de endringene jeg har gjort, så er det dette jeg er mest fornøyd med. Jeg er spent på hva redaktøren kommer til å si, men konseptet har jeg så stor tro på at jeg kommer til å holde ekstra godt tak rundt det.
Dette var et betraktelig kortere innlegg, som lovet. Det har dere fortjent etter flere uker med lange innlegg.
Jeg er ferdig med første revisjon av outline og er ganske fornøyd, bortsett fra noe i midten som ikke helt sitter enda. Men jeg har jo god tid før den 19. august (kvarter – tjue minutter).
Neste uke skal jeg skrive litt om økonomi og hva dette gildet koster meg til slutt. Jeg har laget et budsjett, og da fikk jeg meg noen dyre overraskelser. Dere skal få se budsjettet i sin helhet neste uke.
Jeg skal også si litt om hvordan jeg har tenkt å skaffe tilveie midlene uten å drive lyssky aktivitet gatelangs (det er ikke sikkert det er så mye penger i det for meg heller).
Jeg håper at dere som fremdeles har ferie passer på å slippe skuldrene ekstra langt ned nå før plutselig hverdagen og høsten kommer. Neste uke er det tilbake på jobb igjen..
Til neste gang. Tommy
uelandart 