RUAM
Av Tommy Ueland
Roger og Gunn – Solterrassen 4A
«Faen! Roger, de har kommet tilbake. Helvetes drittfaen! Det er hvert jævla år! Jeg orker ikke mer, nå flytter jeg!!»
Gunn krabber på alle fire og slår pekefingeren aggressivt mot gulvet mens hun siterer fraser du ikke finner i ordboka. Stuegulvet til Roger og Gunn er invadert av maur som marsjerer frem og tilbake som en godt drillet hærtropp, kun forstyrret av Gunns sigarettgule pekefinger.
«Har ikke tid til denna jævla dritten nå, som om ikke det er nok faenskap som foregår ellers» mumler hun høyt, så høyt at hun er sikker på at Roger hører det.
«Det er nå bare sukkermaur Gunn, jeg stikker ned på Jernia og kjøper maur kverk så er dem borte i løpet av et par dager»
«Faens dritt! Det er sikkert naboen som ikke har vaska på flere uker igjen, nå tar jeg det opp med borettslaget, vi kan ikke ha det sånn!!
«Er nå ikke sikkert det da, er helt vanlig med sukkermaur på denna tida»
«Roger, ikke begynn å diskuter med meg nå! Det er jeg faen meg ikke i humør til! Det er han jævla gameren eller hva det heter, drittunge kaller jeg det!!»
Roger sørger for å ikke handle maurgiften på den nærmeste butikken, smertelig klar over at han ikke får fred fra maur eller Gunn de neste dagene.
Kjetil – Solterrassen 4C
Überl33t_86, Kjetils alter ego i World of Warcraft, ligger rett bak en Hunter på siste bossen i Tomb of Sargeras, spillets vanskeligste raid. Kjetil skal bare sende av gårde 2 Pyroblaster så er bossen død og Kjetil er igjen øverst på listen over hvem som har gjort mest skade, akkurat der han skal være; uaktuelt å tape til en jævla Hunter. Da merker han det; noe kiler ham på venstrehånden, hånden som styrer alle tastene på tastaturet mens høyre hånden er opptatt med å styre musen. Han rister kjapt på hånden uten at det hjelper, det begynner bare å kile mer. Motvillig flytter han blikket fra skjermen og ned på hånden som jobber febrilsk med tastene W,A,S og D. Hånden er full av små maur og Kjetil skvetter så hardt at musen letter, treffer monitoren og legger seg på hodet, markert død.
Samtidig som han prøver å holde spillkarakteren i live prøver han å riste av seg maurene, to kamper han taper. I løpet av et par sekunder ligger spillkarakteren hans død på bakken omkranset av grønn tåke som symboliserer gift.
Hånden treffer tastaturet så hardt at sukkermaur og tastaturdeler svever i skjønn harmoni over pulten.
«Fuckface!!Helvetes dritt faen!!Fittemaur!!»
Kjetil slår til tastaturet en gang til før han traver inn på badet.
Etter å ha sendt minst 20 sukkermaur ned i kloakken kaster han kaldt vann i det blodsprengte ansiktet og roer seg ned, før han går tilbake til den eneste plassen i leiligheten som betyr noe, PC-plassen. Fra datapulten, bestående av en monitor, ett ødelagt tastatur og en datamus liggende opp-ned på en glassflate preget av årevis med colasøl, sjokoladeflekker, ostepop- og matrester, uforstyrret av såpe og vann, går det en sti med sukkermaur gjennom stuekroken og ut balkongdøren.
Kjetil står lenge og tenker; vekselvis på den døde FireMagen og den jævla Hunter ‘n, og på hva han skal gjøre med maurproblemet.
Han ringer moren sin.
Kari og Espen – Solterrassen 4D
«Espen, det er maur på teppet!»
Kari sitter med bena godt pakket inn under seg, blikket festet på det persiske teppe, der sorte sukkermaur kommer til syne før de igjen forsvinner blant de lange hårene i den hvite persiske dalen av syntetiske fiber.
«Espen! det er maur her, det er … det er MANGE! ESPEN!! DET ER MAUR HER, ring noen!»
Espen, gjennom tonene til Mendelssohns 4. Symfoni, hører den hysteriske stemmen til Kari han har lært seg å hate. Han tar av seg øreklokkene og går inn på stuen hvor hun sitter forskrekket, som en ball, i muslingstolen han måtte betale 175 000 kroner for, kun for fordi den ble verdenskjent i 2014. Han synes ikke engang den er fin.
«Ropte du?»
«Ja det er maur her, jeg har sett flere maur, du må ringe noen som kan fikse det»
«Vi kan vel ordne det selv?»
«Nei Espen, vi kan ikke ordne dette selv, hva skal du gjøre? spraye det persiske teppet vårt med maurgift? ring noen Espen!»
Etter mange års ekteskap har Espen lært seg at det ikke er vits i å diskutere med Kari når hun er hysterisk; han plukker opp telefonen og ringer 1881 som setter ham i kontakt med et lokalt skadedyrsfirma.
«Hei, mitt navn er Espen Bergseng og vi har fått maur inn i vår leilighet, kan dere komme nå?»
«Ja jeg forstår, men jeg tror ikke de forstår, jeg trenger noen hit i dag, snarest. Penger er ikke tema, vi betaler det dobbelte av deres ordinære satser, pluss overtid.»
«Ja, sukkermaur»
«Hvis de ikke tar dette seriøst ringer jeg deres konkurrent. Kommer dere, eller skal jeg slå neste nummer på listen min?»
«Solterrassen 4D»
«Da venter vi dem snart»
Kari bestemmer seg for at dette er det perfekte tidspunktet for en handletur, men ikke før hun har instruert Espen i hvordan han skal håndtere skadedyrfolka. Hun forklarer at selv om de arbeider med gifter hele dagen må man forvente seg at de respekterer hjemmet deres, og spesielt hennes persiske teppe. Hun instruerer videre, om fottøy- kutyme, bruk av giftige kjemikalier og tyveri.
Espen nikker bekreftende, vel vitende at dette blir en lang dag. Heldigvis har han en avtale med Elise på rom 217 i natt.
Reidun – Solterrassen 4B
Idyllen i Summer Bay blir semi-overraskende brutt når Ash og Patrick havner i en heftig krangel og (nok) et ultimatum blir stilt.
Plutselig utvider Patricks venstre nesebor seg på magisk vis oppover neseryggen. Det tar noen millisekunder før Reidun kobler at det ikke er neseboret til Patrick som vokser, men et dyr som krabber på TV- skjermen.
Oppgitt og irritert løfter hun seg opp av sofaen; en kraftanstrengelse når du er 55 år, 155cm kort og 102 kilo tung. Hun støtter seg til bordet, videre til stolen og til slutt støtter hun seg forsiktig til TV-en mens hun børster vekk dyret, identifisert som maur, bort fra Patricks panne. I det hun snur seg for returen til sin kjære sofa, ser hun linjen med maur, som åpenbart deler Reiduns kjærlighet til TV-serien Home and Away, komme fra balkongdøren.
Etter å ha jobbet seg tilbake til sofaen, fisker hun opp telefonen mellom sofaputene og ringer til eks-mannen Terje:
«Hei, jeg har fått masse maur inn, hva skal jeg gjøre»
«De er små, svarte»
«Vet ikke, de er på TV-en»
«hvordan ser jeg hvor de kommer fra?»
«mm, ja, kommer fra balkongdøra»
«kan du komme og hjelpe meg?»
«Jeg klarer ikke dette selv Terje, det vet du, vær så snill å hjelp meg»
«Takk, da sees vi snart»
Reidun merker en tåre triller nedover kinnet, delvis frustrasjon, delvis skam, men mest av alt; savnet etter Terje.
Ruam – Solterrassen 4, under perrongen til Reidun
«20 tusen rett frem. 40 tusen til høyre; 20 ned og 20 opp. 20 tusen rett opp.»
Ruam står majestetisk blant sine maker og gir instrukser for matraidet, en maurdronning verdig. Det handler om overlevelse, det handler om artsbeskyttelse, og ikke minst handler det om makt.
Samtidig som Ruam klargjør hovedstyrken kommer stadig flere speidere tilbake; totalt 4 000 speidere var sendt ut for å kartlegge og 1200 kom tilbake, alle med mat. Ruam samler fornøyd speiderlederne for rapport.
På etologisk korrekt maurkommunikasjon avkrever hun rapport om mattilkomst fra hver enkelt speiderleder:
Speiderleder 1: i leiligheten til Roger og Gunn er det kort avstand fra inngangen til kjøkkenet hvor det ligger store mengder matrester langs dekklisten, et tegn på renholdssløvhet; etter Ruam’ s overbevisning menneskets beste egenskap.
Speiderleder 2: i leiligheten til Preben, rapporteres tilbake en overflod av søtsaker, både i form av flytende og fast på et forhøyet platå. Det rapporteres at det er et høyrisikoområde med stor trafikk av menneske-fingre som slår kontinuerlig og aggressivt på matfatet.
Speiderleder 3: i leiligheten til Kari og Espen rapporteres det om ren leilighet, i motsetning til renholdssløvhet, menneskets dårligste egenskap. Men en hvit skog dekker hele gulvet hvor det er god tilgang på matrester ved røttene til de hvite trærne.
Speiderleder 4: i leiligheten til Reidun rapporteres om søtsaker i umiddelbar nærhet til inngang, og at denne tilkomsten til søtsaker forsterkes jo nærmere sofastedet de kommer. Det advares om at menneske er i umiddelbar nærhet, men at ingen eller ubetydelig bevegelse ble observert.
Basert på speiderledernes rapporter begynner Ruam sine siste forberedelser. Hun bestemmer seg for et koordinert angrep med alle sine fødesamlere. Totalt sender hun ut nesten 100 000 maur, alle med det samme oppdraget, å bringe mat til bolet.
Roger og Gunn 4A
På utsiden av leiligheten oser 4 varme sneiper ved føttene til Gunn når Roger returnerer fra sin maurgift ekspedisjon.
«Det tok faen meg lang tid, stoppa du for en pølse på stasjonen nå da?» Gunn suger aggressivt på sin 5. sneip mens hun venter på svar.
Roger hoster seg igjennom den sure hvittåka uten å svare, kun et blikk av oppgitthet blir utvekslet før han lukker døren bak seg med Gunn og røykosen på rett side.
Bevæpnet til tennene strider han til verks med en boks maurgift i hver hånd, sikkerhetsmessig korrekt bekledd med gule oppvaskhansker. Ikke lenge etter åpner døren seg og ut av hvitrøyken materialiseres det værbitte ansiktet til Gunn:
«Vær forsiktig med hvor du sprayer, er ikke alt som tåler den gifta»
«Jeg sprayer der den jævla mauren er, er det greit for deg? Ett ord til så kan du faen meg gjøre det sjøl»
Uten et ord de-materialiseres skrukketrynet og døra lukkes igjen.
Med et triumferende smil om munnen sørger Roger for å tømme hele boksen med maurgift i stua, nødvendig eller ei.
Kjetil 4C
Berit, moren til Kjetil, går metodisk til verks med skurefille og klor samtidig som hun lirer av seg en lang tirade om hvor suggete og grisete han har det. Midtveis i morens klagesang forsvinner Kjetil inn på soverommet for å spille Mariokart 8.
Etter 2 pinefulle timer drar hun, men ikke uten noen velvalgte avsluttende ord.
«Du er en voksen mann Kjetil, du er over 30 år gammel men roter og griser som du er 3! Hvordan skal du få deg kjæreste når du bare sitter inne og spiller hele dagen? Tjukk er du også!»
Kjetil merker det, den alt for kjente klumpen i magen, han har hørt dette så mange ganger før, men kanskje aldri så direkte?
«er maurene borte?» han merker stemmen er forknytt.
«Ja! maurene er borte, iallfall for nå. Men når du griser som du gjør tar det ikke langt tid før de er tilbake igjen. Jeg satte igjen en halv sprayflaske med maurgift, hvis du ser dem igjen må du bruke den på dem, med en gang!»
«ok, takk»
Berit begynner å gråte, han hater det når hun gråter.
«Bare hyggelig gutten min, unnskyld at jeg var så brå i stad, jeg vil bare det beste for deg, og du sløser bort livet ditt med all den spillingen. Jeg må dra nå, faren din venter på meg, vi skal spise ute i dag! Vi har reservert bord på …»
«Ok mamma, hils»
Etter 5 minutter er han igjen Überl33t_86, denne gang uten maur eller mor som forstyrrer, glad for at han hadde ekstra tastatur. Endelig fred.
Kari og Espen 4D
Når Skadedyrutrydderne AS ankommer leiligheten blir de møtt av en utålmodig og gretten Espen.
«Dere er sent ute» Høflighetsfraser som hei og velkommen la han igjen for 20 minutter siden.
«Ja. Beklager, vi kom så fort vi kunne. Hvor er problemet?»
«I Stua.» Espen, enda mer provosert av den uengasjerte beklagelsen, har allerede lagt dem for hat.
«Vi har et persisk teppe i stua som koster mer enn du tjener i året. Hvis det blir ødelagt skal jeg sørge for at du ikke har jobb lenger. Skoene skal ha blå-sokker eller være av, og hvis det forsvinner så mye som en Marie-kjeks herfra, skal jeg sørge for at dere ikke får jobb igjen i Norge, rettelse, i Europa.» Espen trekker pusten dypt før han avslutter;
«Er det forstått?»
Representanten for Skadedyrutrydderne AS står lenge, uten å si et ord, mens han ser på Espen, som merker at irritasjonen når dagens høyeste nivå.
«Skjønner du hva jeg sier!?» Espen er usikker på om de i det hele tatt forstår hva han sier.
Representanten for Skadedyrutrydderne AS smiler overdrevent pent.
«Å joda, jeg skjønner veldig godt hva du sier. Espen var det det?»
«Ja» Espen noterer seg at de forstår Norsk.
«Nå skal du høre her Espen. Jeg skjønner at du er frustrert over situasjonen, og jeg beklager at vi ikke klarte å komme tidligere. Det forsvarer ikke det faktum at du oppfører deg som en bortskjemt drittunge. Enten så snur vi i døren og drar til neste kunde, som må vente en time ekstra fordi du betalte deg frem i køen, eller så beklager du pent så vi kan komme i gang med jobben.»
Espen merker hodepinen presse på, blodtrykket skyhøyt over legens anbefaling. Han vurderer å be dem dra til helvete, men vet at hvis ikke dette er i orden før Kari kommer tilbake, kommer helvete til ham.
«Beklager» sier han så monotont han klarer.
«Se der, det var ikke så vanskelig. Det tar ca. 1 time å gjøre jobben. Når vi holder på er det ikke lov å oppholde seg inne uten maske. Når det gjelder teppet deres vil dette gå veldig bra, stoffet vi benytter er godkjent og ufarlig for alle materialer.»
«Jeg tar meg en kjøretur, legg nøkkelen under dørmatta hvis dere går» Espen blir overrasket over at stemmen sprekker litt.
«Supert, da sees vi kanskje om en times tid Espen»
Uten å svare henter han nøkkelen til bilen fra nøkkelskapet før han kjører demonstrativt ut av gårdsplassen, fast bestemt på å være borte lenger enn en time.
Reidun 4B
Reidun sitter på kjøkkenbenken i trygg avstand fra maurinvasjonen, irritert over at Terje bruker så forbanna lang tid.
Hun har ikke tid til dette, ikke i dag. I dag skulle hun kose seg med favoritt TV-serien, vel fortjent etter en lang og tøff uke.
15 minutter senere kommer Terje og finner Reidun sittende på kjøkkenbenken med det siste stykke av en Original Big One pizza fordelt 50/50 mellom hånd og munn.
Hun gjorde ofte dette, trøstespising. Dette var en av flere grunner til at han ikke orket mer. Han elsker dama, men hun dro ham ned, negativiteten.
«Her sitter du ja …»
«Terje, ikke nå!»
«Neida neida, hvor er faenskapet?»
«Der borte» pekefingeren fører blikket til Terje tilbake mot sofaen. Dørstokken til balkongdøren som normalt er brun, er i dag sort; sukkermaur sort.
«Fy faen her var det mange, når merket du det?»
«Når jeg ringte deg vel!»
«Jeg har med denne tuben» Terje holder frem en liten hvit og brun tube, med bilde av en sukkermaur med et stort rødt kryss over.
«Ok, ser bra ut. Hvor skal du smøre det hen?»
«Jeg skal ikke smøre det noe sted» Terje klarer ikke unngå å le, smertelig klar over at Reidun ikke er i humør i dag. Usikker på om sånne dager i det hele tatt finnes.
«Dette er åte. Jeg legger det på en liten papirbit ved dørkarmen så spiser de og tar med tilbake til dronninga. Er effektivt, men kan ta noen dager før det funker.»
«Dager! Helvete heller! Jeg vil ha de vekk i dag! Jeg orker ikke å sitte her i flere dager med millioner av maur!»
«Da er det godt jeg tok med denne også da» Terje smiler lurt og holder frem en sprayboks, også denne med bilde av maur med stort rødt kryss over.
«Jeg sprayer denne på utsiden av balkongdøren, da angriper vi fra 2 kanter så tenker jeg du slipper mer maur i år.»
«Takk Terje!» Reidun smiler og kjenner på savnet, hun savner den irriterende måten han erter henne på, tullebukken sin.
Ruam – Under perrongen til Reidun
Noe er galt.
Vanligvis ville de første fødesamlerne vært tilbake nå. Dette er Ruam’ s tredje bol, godt over gjennomsnittet for en dronning, så hun vet når noe ikke stemmer. Det er kun 20 tusen maur i bolet nå, hovedsakelig slaver, barnepleiere, barn og noen eldre fødesamlere som ikke er i stand til å bære stort mer enn sin egen vekt. Resten av bolet er på tokt. Hun føler seg utsatt og alene.
Endelig kommer det noen, hun teller 2000, 3000, 4000, …. 4000? Ikke engang en kvart tropp. Ruam vet å forvente tap på ca. 20-30% men 4000 av 20000? Noe er galt.
Om det er følehornene som merker det, feromonene eller en blanding vet hun ikke, men hun oppdager det raskt. Det er noe galt med måten de tilbakekommende fødesamlerne beveger seg, noe galt, men også noe kjent. Ruam prøver å huske, hun vet det er viktig.
Troppsføreren fra leiligheten til Reidun rapporterer om angrep, nesten alle døde. Troppsføreren rapporterer at de første kom seg unna med masse mat som lå lett tilgjengelig rett på innsiden av døren før resten ble sprayet til døde. Ruam mottar tilbakemeldingen med et halvt følehorn, fremdeles opptatt med å huske det viktige, må huske det viktige!
Fødesamlere fra andre tropper kommer tilbake med ujevne mellomrom, kun noen få tusen, alle rapporterer om lignende angrep. Totalt kommer det ca. 20 000 samlere. Den første troppen er ferdige med å stable maten og mange har begynt å spise.
Når alle er opptatt med å ta til seg mat går Ruam umerket ut av bolet, hun husket det viktige. Forrige gang det samme skjedde døde alle i bolet og det var bare så vidt Ruam overlevde. Hun ble veldig syk og det tok lang tid før hun ble seg selv igjen.
Ruam står i en skog av duggvått gress hvor dagens siste solstråler skaper en trolsk stemning i det hun ser familien sin under perrongen til Solterrassen 4 for siste gang.
Ferden går nå mot Nord, mot Solterrassen 5, mot sitt 4.bol
uelandart 